* Et mjauende tre, og en mann som sto under og kjefta på katta for at hun nok en gang hadde jaga fugler. Sist satt hun 6 dager i treet før hun kom ned….

* En velkledd eldre herre som ønska meg en Strålende dag!

* En mann som hang etter beina i et stilas og skrudde på noe. Imponerende!

*En mann på rulleski, midt i byen. Håper noen turister så han, må jo være eksotisk….

Harper Lees eneste bok er en sår, varm, opprivende og engasjerende historie fra sørstatene i 30-åra, da ordet “nigger” var vanlig og det er store klasseforskjeller mellom folk.
Småen er en person som fester seg i hjertet mitt, og nok kommer til å bli der en lang stund. Jeg er i begynnelsen av boka ikke sikker på om hun er gutt eller jente, og det at hun er jente men oppfører seg som gutt og kjenner seg mest hjemme i guttenes verden er med på å understreke de skillene som var mellom kjønnene på den tiden og de ulike forventningene som ble stilt til gutter og jenter. Småens far er forsvarer for en svart man som er anklaget for å ha voldtatt en hvit jente. Det er sårt å lese om rettsaken og folks reaksjon på det som har hendt. Spesielt storebroren Jems reaksjon på dommen og hans grenseløse skuffelse over folk er rørende. Skillet mellom “svart” og “hvit” er stort, men det er også store skiller mellom klasser, noe Småen har vanskelig for å forstå. Det at vanskelige og såre ting er skildret gjennom en 7-8 års gammel jentes øyne er med på å gjøre boka mer rørende og troverdig enn om samme historie hadde blitt fortalt fra et voksent synspunkt.
Lee har flotte dialoger, og scenen med misjonsselskapet kaffeslabedas er mesterlig! Hun beskriver mennesker på en slik måte ar man føler man kjenner dem, og skildrer småbylivet på en overbevisende måte.

Boka har blitt kåret til den alle bør lese før de dør, jeg er enig!

Har pussa litt på min stakkars veranda i sommer. Den har fått rent underlag og en nytt strøk lakk. Gleda meg veldig til å kjøpe masse flotte blomster, kanskje noen jeg aldri hadde prøvd før, og noen skikkelig store! Men - jeg har venta for lenge…. Utrolig dårlig utvalg igjen på gartneriene, og da jeg spurte etter stemor på Plantasjen lo de av meg og sa at sesongen er over for lengst :-( Det er jo nå jeg har fått feriepenger og råd til blomster!! Men det ble da litt, og forhåpentligvis vokser de seg store også…

Nå blomstrer den! Veldig spent på årets avling, det må sies…… Første gang jeg prøver meg på agurk, håper det blir like vellykket som tomatdyrkinga mi har vært før. Har i år en ny type tomat, mer “busk” så jeg slipper to meter tomatplante med fire bær på…. Ellers så er verandaen blitt fixet opp for sommeren, mer info kommer når jeg har vært på planteinnkjøp.

Kurer litt i dag også, men formen er bra nok til at jeg våget meg ut på verandaen  - men gikk fort inn igjen… +44 grader er litt drøyt for meg! Men vi er jo ikke akkurat så vant til slike dager her i Trøndelagen så en føler jo at en MÅ ut når været er så bra. Heldigvis finnes parasoller og et kjøleskap fullt av kalde drikker.
Og hva er vel bedre å gjøre når man sitter i skyggen under en parasoll og peser en å lese tegeneserier? Min sommerfavoritt, som jeg leser minst en gang pr sommer, er Alvefolket. Serien begynte å komme ut i Norge i -85, og kom med 28 album på norsk før det ble en brå slutt. Jeg har Elverfolket på dansk fra bind 29 til 61 pluss fire tilleggsbind. På engelsk har det også kommet en god del bi-serier, men disse har jeg bare lånt på biblioteket. Serien er flott tegnet av Wendy Pini, har en god historie og figurer en blir glad i. Vet ikke hvor mange ganger jeg har lest denne serien, men jeg gråter like mye hver gang Ulverytterne slåss mot trollene fra Frostfjellene og Enøye blir drept….

« Previous PageNext Page »