Det var hvitt på hytta i helga. Blir nok ikke liggende lenge, det er ikke noe frost i bakken enda og myra er skikkelig bløt etter en regnfull høst.
oktober 12, 2009
september 27, 2009
Det regnet konstant på hytta i helga, men med gode klær og en varm hytte å komme tilbake til er det greit med regnværstur også.
Fortsatt mye sopp, men dessverre ikke av det spiselige slaget… Men flotte er de!
Tyttebæra er fortsatt fin, men det frister ikke å plukke den nå som det er så bløtt.
Masse flotte farger på ett blad.
august 16, 2009
Soverommet mitt på hytta er helt OK. Jeg sover der, senga er god, det er alt. Rommet ble påbygd da jeg var 16-17 år, og siden har ikke noe blitt gjort med det… Eller, – det stemmer ikke helt, sengene og kommoden ble malt for noen år siden, fra mørkegrønt og mørkerødt til lyst – men det er alt!
Rommet er møblert med møbler vi ikke vet hvor ellers vil skal gjøre av, men som vi ikke har hjerte/ork til å kaste. Og en god del minner. Veggteppet har mamma knytt, Morgan Kane står i hylla og diverse resultatet fra håndarbeidstimene på skolen er spredt rundt i rommet.
Men med to ukers ferie på hytta bestemte jeg meg for at nå var det på tide med forandring. Møbler ble kastet, gitt bort og brent opp, og jeg gikk løs på vegger og tak med malingkosten. Fargen jeg valgte heter Chi, og resutlatet ble bra om jeg får si det selv 
Den blå stolen har jeg fått fra en hyttenabo, den kommer fra hennes morfars hjemgård.
Morgan Kane fikk være med videre… Det er de gule bøkene på hylla, jeg elsket cowboy-bøker før!
Her sover jeg godt! Og så kan jeg ligge å se opp i sprekkene i taket, og tenke på for en dårlig maler jeg er som ikke orker å gå over alle umalte sprekker en gang til…
august 10, 2009
Nå er jeg halvveis i ferien, og så langt må jeg si jeg er MEGET fornøyd. Er på hytta, og det jo den beste plassen på jord! Er ferdig med å male soverommet mitt, og før- og etter-bilder kommer. Har ellers brukt dagene på å mate ender. Hver gang jeg viser meg på forsiden av hytta kommer de flaksende og vraltende og forlanger mat. Det har gått med noen kneip kan man si! Skikkelig glupske fugler…. Dessverre er de nå så vant til mennesker at de kommer til å gå andejegeren i møte når han kommer med hagla i slutten av august. Blir en stor og feit andestek av så mye brød & boller som disse bortskjemte endene har mesket seg med i sommer.
Har hatt hytta for meg selv, og da er det ikke NRK1 som står på. Jeg har sett sesong 4 av Arr i sjelen, og selv om Carol Jordan ikke er med lenger holder Tony Hill stand. Spennede serie, med veldig gode skuespillere. Så har jeg kost meg med den fasinerende og sjarmerende massemorderen Dexter. Der første sesong var ganske tro mot boka, tar sesong 2 en del uventede vrier. Er det muligens for å tekkes seeren at Dexter plutselig er et seksuelt vesen? Likte serien veldig godt, boka tok vel mye av og det var bare greit at en del ble dempet i filmversjon for å si det sånn… Syns også at Dexter ble mer interessant i serien enn i boka, man ble mer menneskelig om man kan si det om en type som han.
Oppdaget at maling og lydbok er en usedvanlig god kombinasjon. Natt på Frognerbadet av Sverre Henmo ble veldig godt lest av Yngve Berven, og jeg levde meg inn i Simons forelskelse, tvil og usikkerhet. Trond Petter Stamsø Munch leser Matt Rees Mordene i Betlehem med masse innlevelse og pondus. En annderleses krim, en medrivende og interessant historie.
Tok med en stor bunke bøker på hytta, og så langt har tre “mursteiner” blitt lest. Den gode borgermester av Andrew Nicoll er en historie om kjærlighet, den altoppslukende kjærligheten som snur opp ned på livet til alle som rammes av den. Småmorsom og koselig bok som passa godt på varme sommerkvelder. De dødes bibliotek av Glenn Cooper skjemmes dessverre av litt for stereotypisk persongalleri. Selve historien i seg selv var spennende og underfundig. Men den hardbarka, alkoholiserte einstøingen av en mannlig FBI agenten og hans yngre, naive kvinnelige kollega har jeg hørt om Åh så mange ganger før…. Sommerdøden er Mons Kallentofts andre bok om Malin Fors, og også denne gangen er han litt vel pratsom. Men det er spennende, uhyggelig og grusomt, og jeg kommer nok til å følge med på denne forfatteren.
juli 25, 2009
Andemor dukka første gang opp i pinse-helga, da med 13 søte små. Nå er de ikke så små lenger, og bare ni, men veldig fine. Bruker å stå rett nedenfor hytta og vifte med stjerten og spre ut vingene. De er blitt så vant til oss nå, så når vi er ute kommer de for å få mat.
