Jeg vet det er tidlig å si det når jeg bare har kommet til side 130, men Den trettende fortelling av Diane Setterfield imponerer. Jeg elsker bøker som gjør meg nyskjerrig fra første side, og som har et så rikt språk som denne forfatteren.

«Det samme skjedde igjen: Stemmen hennes ble plutselig borte. Så vant var hun til å skjule sannheten at den hadde svunnet hen som en ubrukt muskel. Hun lagde en usann begynnelse, så en annen. Men så, i likhet med en talentfull musiker som ikke spiller på flere år og så begynner igjen, fikk hun omsider grepet på det.» (s. 69)

Gleder meg til å lese resten!! -og velger å ikke bry meg om anmeldere som ikke liker boken….

Advertisements