Så filmen Arn basert på Jan Guillous bøker om tempelridderen her en dag. Bøkene er blandt mine favoritter, og selv om det er lenge siden jeg har lest dem sitter de fortsatt i. En vakrere kjærlighetshistorie skal en lete lenge etter! Filmen var også bra, men Joakim Nätterqvist som spiller Arn syns jeg ikke var barsk nok….
Ble inspirert til å endelig begynne på Arven etter Arn, som har støva ned i bokhylla mi siden et eller annet boksalg på biblioteket for mange år siden. I denne boka er det Birger, Arns barnebarn, som er hovedpersonen. Og som den mannen presterer! Blir litt i meste laget superhelt etter min mening, og jeg tar meg stadig i å lure på hvor mye som er basert på faktiske, historiske hendelser og hvor mye som er Guillous fantasi. Men jeg må jo tilstå at min kunnskap om Sveriges historie er skral, så jeg var ikke en gang klar over hvilken rolle Birger Jarl spilte i oppbyggingen av Sverige. Og en mann som fikk igjennom så mange forandringer må jo være litt superhelt… Birger blir et sterkt bekjentskap, men kommer nok ikke til å minnes like lenge som Arn.

Advertisements