Det flotte sommerværet som har rammet Trøndelagen de siste dagene har ført til at PC’en har blitt fryktelig neglisjert. TV’en står nedstøvet i et hjørne og ser forlatt ut og sofaen skriker etter oppmerksomhet. Jeg? Jeg sitter på verandaen under parasollen med leggene ut i sola og leser.

Pinnsvinets eleganse av Muriel Barbery likte jeg ikke, den er faktisk en av de ytterst få bøkene jeg vurderte og ikke lese ferdig. Pretensiøs, skravlete og kjedelig, jeg hoppa tilslutt over en del avsnitt og bare skumma meg gjennom for å se om den tok seg opp på slutten. Det gjorde den ikke.

Bessys bok av Jane Harris likte jeg sånn passelig. Den var OK, men litt for opplagt og nok en gang, for skravlete. Dessuten irriterte det meg noe fryktelig med alle skrivefeilene som skulle indikere at fortelleren var et «udannet» menneske. Egentlig litt rart, jeg selv er ikke akkurat noen rettskrivningsmester…

Før jeg dør av Jenny Downham derimot, den gjorde inntrykk! -og førte til grininga. Handler om Tessa på 16 år som har vært syk i mange år. Nå har hun fått beskjed om at det ikke er mer å gjøre, hun må forberede seg på å dø. Men skal hun da velge å legge seg til på sofaen og vente på døden, eller skal hun virkelig LEVE den tiden hun har igjen? Hun velger å leve, og lager seg en liste med ting hun vil gjøre. Ha sex, prøve dop, gjøre noe ulovlig, oppleve kjærlighet og si ja til alt en hel dag. Sykdommen er, i mine øyne, realistisk skildret – og det vil si ganske brultalt og fælt. Utrolig rørende og flott bok, som ikke blir bare trist og lei. Tessa er tøff, hun er ikke en tapper heltinne son innfinner seg med sin skjebne men ei jente som er forbanna over alt hun aldri kommer til å oppleve. Jeg grein og grein, bra jeg har store solbriller….

Advertisements