Jeg var et rolig & harmonisk menneske på vei til jobb, med god musikk på ørene og fin flyt ned bakkene. Da plutselig kjente jeg en UBESKRIVELIG smerte i den kanskje vel drøye utrigninga mi! Der hang det en veps…. Den var sannsyligvis livredd for å bli klemt flat mellom mine bryst og borra brodden sin inn i min venstre pupp i reint selvforsvar – DEN IDIOTEN! Jeg knipsa den vekk, og den flaksa forskremt av gårde uten brodden og en god del av bakkroppen som fortsatt hang fast i puppen min. Å så vont det gjorde, og fortsatt gjør en drøy time etter stikket. Nå skjønner jeg bedre de som hysterisk veiver rundt seg bare de ser snurten av en liten vesp!

Fra Caplex lærer jeg: «På bakkroppen sitter den fryktede brodden. Den er et omdannet eggleggingsrør, og det betyr at det bare er dronningen og arbeiderne som stikker. Brodden har mothake, men ikke så stor som mothaken hos biene. Brodden er forbundet med en giftkjertel. Når brodden trenger inn i huden, pumper vepsen samtidig gift fra giftkjertelen inn i såret. Vepsen får som oftest med seg brodden når den flyr vekk etter et stikk, i motsetning til biene som rives i stykker og dør fordi brodden sitter fast. En veps kan følgelig stikke flere ganger (ikke den som stakk meg nei!), og den kan stikke selv om den eventuelt ligger ”svimeslått”.  Vepsen stikker som regel bare i selvforsvar, når den blir skremt, irritert eller føler seg truet (av mine pupper!!). Da kan den plutselig gå til kraftige, aggressive motangrep.» Hmmm….. liker ikke veps lenger jeg!

Advertisements