Et greit gjennsyn med Jarle Klepp, han ligger an til å bli en brukanes kar. Likte han veldig godt i Mannen som elsket Yngve og Kompani Orheim.
Nå er han voksen, og må ta konsekvensene av å ha vært alt for full for en del år siden. Charlotte Isabel kommer for å besøke faren hun nettopp har fått vite om, og han er fortsatt i sjokk over å være far. Og han vil jo absolutt IKKE være far, det passer ikke inn i det livet han har sett for seg.
Jeg syns Jarle og hans reaksjoner er godt skildret, men noen ganger med alt for mange ord. Renberg virrer seg enkelte gang alt for lagt bort fra historien, og det blir litt tung. Jarle har fortsatt oberservasjonsevnen og kommentarene, men det er lenger i mellom gullkornene enn i de tidligerer bøkene og han er til tider irriterende selvopptatt. Kommer ikke helt innpå han, og boka setter ikke like dypt inntrykk som Kompani Orheim, min favoritt i Klepp-triologien.

Advertisements