Jeg har hatt en drøm om å reise til Cuba lenge, men det dukker jo stadig vekk opp nye reisemål som frister like mye… Etter å ha lest Cecilia Samartins bok Drømmehjerte har ikke lysten akkurat blitt mindre. Hun beskriver Cuba fra velmaktsdagene på 50-tallet og fram til et nedslitt, fattig og trist land på 80-tallet. Jeg syns jeg kjente varmen og de eksotiske krydderduftene mens jeg leste.
droemmehjerteNora og kusinen Alicia har en flott oppvekst på Cuba, med store familieselskaper og mye latter og glede. Men Castros revolusjon skiller dem, og Noras foreldre flykter til USA. De to kusinene holder kontakten via brev, og livene deres tar ulike retninger. Nora har hele tiden en lengsel etter Cuba i seg, og da hun etter mange år reiser tilbake for å ta seg av Alicia føler hun at hun er kommet dit hun hører hjemme. Men samtidig ser hun at det ikke er mulig å leve et godt liv på Cuba på grunn av all varemangelen og fattigdommen.  Syns historien i seg selv var fin, men det var skildringene fra Cuba; naturen, maten, miljøene og personskildringene som gjorde boka flott. Forfatteren får fram både det vakre og det tragiske ved denne øya, og  jeg tror jeg har reisemålet klart for neste år…..?

Advertisements