Roy Jacobsens siste bok Vidunderbarn har jo fått glimrende anmeldelser over det hele, og mine forventninger var høye, men jeg blir også lett litt skeptisk når en bok får så mye ros…  Boka blir av Jacobsen selv kaldt «søstra» til Seierherrene, og den leste jeg for mange, mange år siden og likte utrolig godt.

vidunderbarn

Finn vokser opp i blokkleilighet på Årvoll sammen med sin mor. De har et ryddig og greit liv, helt til ny tapet, leieboer og en ukjent søster kommer dumpende inn i livene deres. Fra da av må både Finn og Mutter’n gjennom store endringer, ingenting kan bli som før. Halvsøsteren Linda krever mye, men gir også både Finn og mora en hel del tilbake. Det er rørende og flott å lese om Finns følelser overfor Linda, som er krevende og tar mye av moras energi. Finn oppdager også nye sider ved mora si, ting han kanskje ikke ville ha sett før om mange år hadde ikke Linda kommet og skapt bølger i livet deres. Finn blir voksen, opplever svik og taper den barnlige uskylden i løpet av det året Linda er i livene deres.
Boka levde virkelig opp til mine forventninger. Det er en nydelig barndomsskildring og et spennende tidsbilde. Boka er full av mange herlige mennesker som det er godt å bli kjent med, og som man faktisk blir glade i. Ble litt trist da siste side var lest, jeg vil gjerne tilbake til sommerøya og ligge i telt med Finn, Linda og deres venner i mange flere sider!

En veldig fin annmeldelse av boka finner du her.

Advertisements