Eli har utfordret meg til å skrive om min favorittbok fra barndommen. Jeg har veldig mange bildebokfavoritter, men de fleste har jeg faktisk blitt kjent med i voksen alder. Når jeg begynte å tenke over det, kom jeg faktisk ikke på en eneste favoritt fra barndommen… Det syns jeg jo var litt rart, husker jo at mine foreldre leste for meg på sengekanten, og regner jo med at jeg må ha hatt noen favoritter – ble jo tross alt bibliotekar! Forhørte meg litt med mamma, og hun kom bare på at jeg insisterte på å høre Gullhår og de tre bjørnene ALT for mange ganger, og at jeg var like spent hver gang på hvem som hadde sovet i sengene….

Noen bibliotekbruker ble jeg ikke før jeg begynte på skolen, men jeg var medlem i Donald Ducks bokklubb, og fikk de tynne bildebøkene med Langøre, Snehvit, Dumbo, Lady og Landstrykeren og andre helter – de bøkene som småbarnsforeldre på min alder kommer på biblioteket og spør etter og som vi ikke har…. Etter å vært på loftet og funnet kassa med barnebøker innerst under skråtaket ser det ut som boka om  Bambi var min favoritt, den er i alle fall hardest lest… Tror nok den kassa blir værende midt på stuegulvet noen dager, må mimre litt over skattene i den før den nok en gang blir forvist til loftet. Noen av «skattene» ville nok ikke blitt utgitt i dag:

Fra Ti små elefanter, utgitt på A/S Hjemmet – bokforlaget, cop. 1974…

Mange av bøkene kan jeg knapt huske, men ser jo at de har blitt mye lest i. En god del av dem finner jeg ikke igjen på Trondheim folkebibliotek, men det er noen kjente i kassa også. Putte i blåbærskogen, Karius og Baktus, Lindgren og Prøysen. Emma begynner i barnehagen har jeg også – hvorfor jeg har akkurat den har jeg ikke anelse om, jeg er jo av den sorten som vokste opp med hjemmeværede mor og traumatiske minner fra første skoledag med utrolig mange unger på en gang…

Hadde også i mange år en fast bok som ble lest på sengekanten, 365 stubber og vers : godnatthistorier for hver kveld i året. Utgitt på Saga kunstforlag og i følge mammas løkkeskrift på tittelbladet «fått av pappa jula 1979». Den ble det lest en historie fra hver kveld, men da mamma innså at jeg hadde knekt lesekoden og allerde lest meg langt fram i året ble det slutt på det…

Ellers så leste jeg Bamse – verdens sterkeste bjørn, og forlangte lydefekter ved høytlesning fra Donald Duck & co.

Advertisements