Dette er Kathryk Stocketts første bok. Hun er selv oppvokst i Jackson, Mississippi der bokens handling er fra, og har også selv vokst opp med en «svart» hushjelp og barnepike.

Skeeter er 23 år, og i motsettning til sine venninner Hilly og Elizabet har hun ikke giftet seg og fått barn, selv om hun er 23 år. En stor ulykke for moren, men Skeeter selv ønsker noe mer ut av livet. Hun vet hun ikke er pen, og ikke ønsker hun å bli noens hustru. Hennes store drøm er å bli forfatter. Hun og hennes venner har vokst opp med svarte barnepiker og hushjelper, og Skeeter var veldig glad i sin barnepike. Hun har aldri tenkt noe over hvordan de svartes situasjon er i Amerika på 60-tallet.
Hilly, Skeeters sjefete venninnne som styrer byens kvinneforening, setter i gang en kampanje som forbyr svarte å bruke samme toalett som hvite. Først da får Skeeter øynene opp for den systematiske undertrykkelsen som byens svarte befolkning blir utsatt for, og hun forstår for første gang raseskillets konsekvenser og dets urettferdighet. Hun bestemmer seg for å skrive en bok om de svarte barnepikene, men dette må gjøres i skjul. Hun får kontakt med Aibileen, Elizabets hushjelp som  bytter familer hver gang barna blir store så hun slipper å se dem utvikle seg til å bli som sine foreldre. Gjennom Aibileen kommer Skeeter i kontakt med flere hushjelper som forteller sine historier, og Skeeter blir mer og mer klar over den store forskjellen det  mellom hvite og sorte i samfunnet. Det utvikler seg et godt og varm vennskap mellom Skeeter og Aibileen, et vennskap som må holdes skjult. Hushjelpene som  bidrar til Skeeters bok tar store sjanser, for hvis deres hvite husfruer får vite hva de virkelig tenker om dem kan det gå ille.

Spennende og flott historie dette, både morsom, trist og gipende. Det er fryktelig å lese om de hvites oppfatning av de fargede, og den selvfølgeligheten det var med raseskillene på den tiden.   Fin anmeldelse her. God bok!

Advertisements