Denne boka har jeg hørt mye om, mange har vært positive men jeg har også hørt at den er langdryg. Jeg er enig i at starten var en smule langdryg, og ikke engasjerte så mye. Men når del to tar til ble jeg fenget, og satt i bilen og hørte lenge etter at jeg hadde parkert.  Pi vokser opp i India på 70-tallet. Familien har en dyrehage, og Pi har mye kunnskap om dyr, noe som kommer godt til nytte etter hvert. Familien bestemmer seg for å flytte til Canada, og sammen med en del dyr fra dyrehagen reiser de med et lasteskip. Skipet synker et sted i Stillehavet, og Pi befinner seg i en livbåt sammen med en hyene, en sebra med brukket fot, en orangutang og en tiger. Naturen går sin gang, og til slutt er det Pi og tigeren igjen. Heldigvis for Pi kan han litt om dyrs væremåte, og han utnytter denne kunnskapen og tigerens sjøsyke til å bli superalfa, og dermed ungår han å bli tigermat. De to tilbringer 227 dager ombord på båten før de endelig når land, og det er helt utrolig å høre om hva Pi måtte gjøre for å holde liv i seg selv og tigeren.

Mai-The Duc har lest inn Yann Martels historie helt supert, med mye liv og følelse.

Advertisements