Holder på med boka Blond av Joyce Carol Oates, som er en roman om Marilyn Monroe. Eller egentlig mer om Norma Jean, den private kvinnen bak oppfinnelsen «Marilyn Monroe». Vi følger livet hennes fra hun er liten jente som bor sammen sin psykisk ustabile mor, til barnehjem og fosterhjem, som ung og nygift og de første forsøk på å slå igjennom som skuespiller. Det er en fasinerende historie! Mye om Marilyn har jeg jo hørt før, og jeg vet jo så inderlig godt at det ikke ender lykkelig, men boka gir meg også innblikk i samfunnet, og hvordan kvinner ble sett på i den epoken av vår moderne historie. Det er sår lesning, og jeg kjenner at jeg mange ganger ønsker at jeg kunne ha forsikret meg om at forfatteren overdriver, at livet til Norma Jean ikke var så vont og at hun hadde et lettere liv enn det som kommer fram i boka. Dessverre tror jeg at denne romanen er tro mot det livet Norma Jean levde, balansegangen mellom hvem hun selv ville være og den personen alle andre ønsket å se henne som. Oates skriver selv i forordet at dette ikke er en biografi, men inneholder sannheter om livet til ikonet Marilyn Monroe.

Innspirert av boka lånte jeg meg filmen Niagara. Jeg har sett en del av de mer humoristiske filmene med Marilyn Monroe, men denne er av det mer seriøse slaget. Men det blir jo litt ufrivillig komisk med plettfri sminke og flere klesskift for alle scener…. Men filmen var bra den!

Advertisements