sånn går no dagan…

Det går unektelig ganske stille og rolig for seg i Linda Olssons bok La meg synge deg stille sanger, men det blir ikke kjedelig. Dette er en varm og god bok om vennskap på tvers av alder og tidligerer erfaringer, om å tørre å åpne seg for noen og leve ut drømmene sine.
Veronica har vokst opp i hele verden, og søker tilflukt i et leid hus i Sverige etter en dramatisk hendelse. Hun blir advart mot naboen, «heksa» Astrid. Hun viser seg å være en ensom gammel dame som aldri har vært utenfor bygda. De to finner tonen, og oppdager at de endelig har noen de kan fortelle sine innerste hemmeligheter til. Og Astrid har virkelig vanskelige hemmeligheter hun holder skjult. Det er mye drama og ondskap, men boka formidler det på en måte som passer resten av historien.
Men man skal ha et hjerte av stål for ikke å gråte!

Klokka 08.00 i morrest sto jeg med snø til godt over støvleskaftene og langt inn gjennom jakke-ermene og sa de styggeste ordene jeg kan. Var fryktelig irritert og sur for at jeg én dag i uka må bruke bil til jobb, og for at snøen hadde lava ned i løpet av natta. Så ingen som helst sjarm med å måkke bilen fri for snø, forbannet derimot hele verden da snøen jeg prøvde å måke av bilen blåste rett i fjeste på meg og godt ned i nakken.

Klokka 16.30 syns jeg det var kjempeherlig å baske i snøen, få snø med i støvlene og opp i jakkermene. Syntes nesten ikke det var vits med kost, herlig å dra hele arma langs biltaket og se hvor mye snø jeg kunne få med meg i et drag. Sang det snør det snør tidelibom og syns livet var bra.

Kan det ha noe med klokkeslettene å gjøre?

Denne herlige ringen lå i postkassa mi i dag!

Det er Tante Mimmi som har laga den, og mange andre flotte, unike ringer. Anbefaler en tur på siden hennes, så mange spesielle og nydelige ringer.
Ringen min lå i en egen tøy-pose med nydelig tykk og morsomt knytebånd. I den skal den få lov til å bo når den ikke sitter på fingeren min 🙂

Må jo *kremt* innrømme at det ble et par vesker i New York også…. Det er mye mer morro å kjøpe vesker enn klær, og vesker er jo en nødvendighet. Og så må en jo ha noen til fest og noen til hverdags, noen til sommer og noen til vinter (og vår og høst…), noen til mørke klær og noen til lyse klær, noen til dager en vil bære mye og noen til dager da lite er nok. Jeg må ha noen klassiske vesker og noen litt spreke, alt etter dagsformen. Innser selv at jeg har NOK vesker, men hadde ikke helt innsett at det var så mange….

Etter en opprydning og litt sjelegranskning har jeg nå kastet/donert til Fretex hele seks vesker og sitter da igjen med 27 – er det for mange også??

Vi har ikke bare traska i asfaltjungelen, Central Park er virkelig en perle!