april 2011


Har jobba «rett borti høgget» i forhold til Bruktbo i over 2 måneder nå, og har klart å unngå å kjøre innom – kan bli vel mye nips i heimen… Men denne uka ble det en tur. Skulle se etter serveringsfat til hytta, og en kakeboks til hjemmebakte knekkbrød. Fant begge deler, kjempeformøyd! Det ble med et par nydelige glass også.

Får ikke fram grønnfargen på boksen skikkelig, den er riktig så syrlig grønn, en skikkelig fargeklatt på kjøkkenbenken!
Fatet tror jeg blir perfekt å servere lamelår på, og jeg tror jeg må innvie glassene med en sherry i kveld 😉

Advertisements

Dette er en av de bøkene som jeg har tenk å lese lenge, men bare aldri har tatt meg tid til å lese. Mamma var den første som tipsa meg om den, mens hun satt i sofaen og kniste. På posesalg hos Fretex havna den i posen, og etter noen måneder i en stabel på stuegulvet er den nå lest. Og jeg kosa meg og småfniste 🙂 Jeg gråter lett av bøker, men knising er det lenge siden jeg har opplevd!
Boka er skrevet av Knud H. Thomsen, og min utgave kom i 1981. Jeg vet ingenting om forfatteren, men han har flere bøker på hylla i biblioteket.
Handlingen tar til i Athen i 1944, der maskiningeniøren Jangos får beskjed fra sjefen om å dra til Aina, en liten Makedonsk landsby, for å bygge opp bomullsspinneriet hans der. I landsbyen Aina er det mangel på mannfolk i den rette alderen, og dermed mange enker med behov som må tilfredstilles. Jangos blir meget motvillig de utsultede enkers redning, og ved et slumpetreff blir han også landsbyens helt. Dermed er han en selvfølgelig del av redningsaksjonen som reiser til Jugoslavia for å hente hjem Ainas kirkeklokke som ble stjålet for noen år siden….
Virkelig en bok å kose seg med, masse morsomme komentarer, flotte personer, fine formuleringer og en hjertevarm historie.

Nå er Kosmorama over for denne gang, og jeg har fått med meg seks filmer.
Begynte på onsdag med å se Vann til elefantene i sirkustelt på torvet, flott film og veldig passende å se den i et sirkustelt. På lørdag ble det tre filmer.  Vi begynte med I Love You Very So Much, en herlig film om tre brødre og deres fenomenale bestemor, en feel-good film med dybde og mening. Fikk også med oss  The Mosquito Net og Apflickorna, som begge var sånn passe men ikke noen favoritter. I dag ble det It’s Your Fault, og Letters to Father Jacob. Den siste hadde vi egentlig ikke tenk å se, men siden de to øllene etter filmene i går utartet til en helaften var vi for slitne til å vente til klokka 21 for å se den filmen vi egentlig hadde tenk. Typisk festival, jeg legger opp til hvilke filmer jeg vil se og så blir det til at jeg ser noen helt andre…..

Men Letters to Father Jacob viste seg å være en helt utrolig flott og rørende vakker film, med nydelige bilder og vakker musikk. Den handler om Fader Jacob, en gammel blind prest som bor alene i et falleferdig hus ute på landet i Finland. Til han kommer den nylig benådede livstidsfangen Leila for å hjelpe ham med å besvare brev han får.



-eller Hestehov som «ikke-Trøndere» kaller den. Det latinske navnet er Tussilago farfara.

Blomsten kan brukes mot hoste, enten røkt eller brukt som urtete. Tussilago kommer fra ordene tussi = hoste og agere = drive bort, et passende navn med andre ord.


Trondheim folkebibliotek har flytta om, og der musikkavdelinga før levde et stille og tilbaketrukket liv er det nå blitt litterær salong! Kafeen Gjest Bårdsen har fått skjenkebevilgning, og kombinasjonen vin & litterstur er jo god.


I kveld var det høytlesning fra Roald Dahls novelle Vertinnen, skremmende lest av Hallbjørn Rønning fra Trøndelag teater.
Debutantforfatteren Jørgen Brekke leste fra sin bok Nådens omkrets, og den er jeg nå nr 114 på venteliste på – det blir lenge å vente! De utdragene han leste var SÅ spennende, og jeg likte godt stilen hans.

Og så var det jo blitt så fint i den nye litterære salongen! Håper den blir brukt til mye spennende framover.