sånn går no dagan…

Eli har utfordret meg til å skrive om min favorittbok fra barndommen. Jeg har veldig mange bildebokfavoritter, men de fleste har jeg faktisk blitt kjent med i voksen alder. Når jeg begynte å tenke over det, kom jeg faktisk ikke på en eneste favoritt fra barndommen… Det syns jeg jo var litt rart, husker jo at mine foreldre leste for meg på sengekanten, og regner jo med at jeg må ha hatt noen favoritter – ble jo tross alt bibliotekar! Forhørte meg litt med mamma, og hun kom bare på at jeg insisterte på å høre Gullhår og de tre bjørnene ALT for mange ganger, og at jeg var like spent hver gang på hvem som hadde sovet i sengene….

Noen bibliotekbruker ble jeg ikke før jeg begynte på skolen, men jeg var medlem i Donald Ducks bokklubb, og fikk de tynne bildebøkene med Langøre, Snehvit, Dumbo, Lady og Landstrykeren og andre helter – de bøkene som småbarnsforeldre på min alder kommer på biblioteket og spør etter og som vi ikke har…. Etter å vært på loftet og funnet kassa med barnebøker innerst under skråtaket ser det ut som boka om  Bambi var min favoritt, den er i alle fall hardest lest… Tror nok den kassa blir værende midt på stuegulvet noen dager, må mimre litt over skattene i den før den nok en gang blir forvist til loftet. Noen av «skattene» ville nok ikke blitt utgitt i dag:

Fra Ti små elefanter, utgitt på A/S Hjemmet – bokforlaget, cop. 1974…

Mange av bøkene kan jeg knapt huske, men ser jo at de har blitt mye lest i. En god del av dem finner jeg ikke igjen på Trondheim folkebibliotek, men det er noen kjente i kassa også. Putte i blåbærskogen, Karius og Baktus, Lindgren og Prøysen. Emma begynner i barnehagen har jeg også – hvorfor jeg har akkurat den har jeg ikke anelse om, jeg er jo av den sorten som vokste opp med hjemmeværede mor og traumatiske minner fra første skoledag med utrolig mange unger på en gang…

Hadde også i mange år en fast bok som ble lest på sengekanten, 365 stubber og vers : godnatthistorier for hver kveld i året. Utgitt på Saga kunstforlag og i følge mammas løkkeskrift på tittelbladet «fått av pappa jula 1979». Den ble det lest en historie fra hver kveld, men da mamma innså at jeg hadde knekt lesekoden og allerde lest meg langt fram i året ble det slutt på det…

Ellers så leste jeg Bamse – verdens sterkeste bjørn, og forlangte lydefekter ved høytlesning fra Donald Duck & co.

En førnøyelig bok om en sønn som er fryktelig sjalu på sin fars dametekke. De to bor alene inne i en skog, etter at foreldrene skilte seg da de ikke kunne bli enige om de skulle bo ved havet eller i skogen. Hver sommer og høst arrangerer faren soppturer, som er veldig populære blandt kvinnene. På en av turene dukkker Madeliene opp, og både far og sønn faller pladask. Da det bli både giftemål og flytting fra husmannsplassen på faren, må sønnen Gunnar finne sin egen vei. På et av farens og stemorens besøk på husmannasplassen får Gunnar sjansen til å teste ut soppens evne som afrodisiakum og dødelig våpen.
Morsom og lettlest bok!

En hel famile blir myrdet på bestialsk vis, bare sønnen overlever men med store og alvorlige skader. Det virker som noen har villet utslette hele familien. Da politimannen Joona Linna finner ut at det er enda en søster tror han også hennes liv er i fare. Den sterkt skadde sønnen blir hypnotsert for å forsøke å finne ut hvem som drepte familien hans. Hypnotisøren er legen Erik Maria Bark som for mange år siden lovte å aldri hypnotisere noen igjen.
Det er egentlig to historier i denne boka, både etterforskningen av mordene og historiern om Bark og hans fortid som hypnotisør. Dette var en ganske guffen bok syns jeg,  jeg satt hele tiden med en skikkelig uhyggetemning mens jeg leste, bare venta på at noe enda værre skulle skje. Men den var bra!!

Har nok kopper ja…. men klarte ikke å motstå disse. Håper på å få overbevist mamma om at noen av kaffekoppene som bor i skapet på hytta godt kan flytte til nærmeste loppemarket, så kan disse få flytte inn og bo sammen med dem som nesten er helt like men grønne…

Nydursjet etter en flott treningstime gleder jeg meg til å gå til sengs med nyvasket sengetøy som har hengt ute i sola og tørket – det er sommerluksus det!