sånn går no dagan…

At noe som ser så fargeløst og usmakelig ut kan være så utrolig NYDELIG! Og det smakte selvfølgelig enda bedre i dag enn det gjorde i går, bare synd jeg ikke har noe til i morra 😉

Men i morra har jeg deilig matpakke!

Har endelig, etter mange måneder på venteliste, fått lest den mye omtalte og veldig populære boka Øya av Victora Hislop. Vet ikke helt om det var verdt ventetiden… Boka var helt ok, raskt lest og fort glemt. Men jeg skjønner fasinsjonen for den, den har jo en god og fengende historie. Men den ble litt for enkel for meg, det meste gikk som forventet uten de helt store overraskelsene. Men det ble da noen tårer!

Det regnet konstant på hytta i helga, men med gode klær og en varm hytte å komme tilbake til er det greit med regnværstur også.

Fortsatt mye sopp, men dessverre ikke av det spiselige slaget… Men flotte er de!

Tyttebæra er fortsatt fin, men det frister ikke å plukke den nå som det er så bløtt.

Masse flotte farger på ett blad.

Det tok lang tid før jeg kom skikkelig inn i denne boka, men et eller annet med den gjorde at jeg holdt ut og lese meg videre. Da jeg endelig fikk tid til å lese sammenhengende, og ikke bare ti minutter før jeg sovna, da tok det av! Jeg ble dradd inn i en fasinerende historie fra Etiopia om familie, kjærlighet og ubotelig svik.
Tvilling-guttene Marion og Shiva Stone blir født av nonnen Mary Joseph Praise. Fødselen er dramatisk, for guttene er sammenvokste i hodet. Moren dør under fødselen og deres far, legen Thomas Stone rømmer landet. Guttene vokser opp på Missing sykehus i Addis Abeba hvor legene Hemas og Ghosh blir mor og far, og hele staben ved sykehuset tar del i deres oppdragelse.
Marion og Shiva har et nært forhold under hele oppveksten, selv om de er veldig forskjellige. Genet, datteren til en av tjenerne i huset, vokser opp som deres søster, men det er ikke søkenfølelser Marion har for henne. Et svik blir begått og forholdet mellom Marion og Shiva kan aldri mer bli det samme.
Handlingen begynner i 1950-årene og Etiopia opplever opptøyer og militærkupp. Også Missing sykehus blir rammet av dette og det får store konsekvenser for Marion som må rømme landet. Han kommer til Amerika, og begynner å jobbe på sykehus der. Fortiden innhenter han på brutalt vis, og han må stole på de to som har sveket ham for i det hele tatt å overleve.

En urolig fasinerende historie dette her! Alle detaljene rundt sykehuset, med operasjonene og de mediskinske detaljene trodde jeg i utgangspunktet skulle bli kjedelig, men det ga bare historien en ekstra dimensjon og gjorde det hele mer troverdig. Også beskriveldene av Addis Abeba og miljøet i Etiopia er spennende, det var nesten så jeg fikk vann i munnen av skildringene av matlaging. Plutselig kommer Etiopia opp som et av landene jeg gjerne vil besøke! Historien til foreldrene og fosterforeldrene, Genets skjebne – alt henger sammen og skaper et flott bakteppe til Marions historie. Det handler om fedre og sønner, brødre, leger og paienter, hat og svik, men også om del altoverskuende kjærligheten som overlever det meste. En helt NYDELIG historie!

Nå må det bare bli kaldt & tørt, jeg er klar!