sånn går no dagan…

Har i sommer for første gang hatt klematis på verandaen. Som den evige blomster-optimist jeg er hadde jeg sett for meg en plante som kom til å vokse seg rundt hele verandaen og bugne av blomster, men den gang ei… Det et så vidt den når opp til kanten på rekkverket, og fram til nå har det ikke vært en eneste blomst! Men i dag har det kommet én blomst, og nabo ble sporenstreks innvitert over for å nyte synet. Vurderte å sprette champagnen, men kom på at jeg tross alt skal på trening senere i kveld…

Er den ikke vakker? Sorten heter «Miss Bateman».

Lurer på om disse rekker å bli modne? Ser i allefall veldig flotte ut der de henger.

Karsten og Marianne Wiig lever i et lykkelig ekteskap og har to nydelige døtre. Alt er bare fryd og lykke, men hverdagen kommer og Marianne føler seg oversett. Hun finner ut på en grusom måte at Karsten har vært utro, og hele hennes bilde av mannen hun elsket og trodde hun kjente rakner. Hun får mistanker til Karsten som først er for vonde til å ta inn over seg, men etter en stund blir hun overbevist om at hun må gå videre med sine mistanker. Marianne oppsøker advokat Edvard Frisbakke som er kjent for å få incestanklagede dømt. Han har personlige grunner for å kjempe for barn utsatt for overgrep, men et eller annet sted bikker rettferdighetstørsten over.
Dette skjedde for 15 år siden, på samme tid som Bjugn-skandalen. Hvordan skal en familie leve videre etterpå, hvordan takler en datter at livet de site15 år muligens er basert på en løgn, hvordan går en far videre med sitt liv etter å ha blitt annklaget for å ha ødelagt sine døtres liv? Boken stiller mange spørsmål om skyld og mistanke, og er virkelig verdt å lese!

Jeg  er veldig glad i pai, og veldig dårlig til å lage mat etter oppskrift. Derfor tenkte jeg at når resultatet av fredagens kokkelering ble så bra som det ble, må jeg notere ned hva jeg hadde oppi paiformen for en gangs skyld.

Brukte ferdig paideig for første gang, og den var lett å jobbe med og så gikk det jo utrolig mye raskere! Sto ikke på pakken at den skulle forstekes, men jeg pensla med egg og forstekte i ca 10 min – vet ikke om det var nødvendig men den ble sprø og god.
Litt sånn ca med målene her, men det ble akkurat nok fyll til at en høy paiform ble full.
En halv (4-5 store buketter) brokkoli og like mye blomkål delt i små, gaffelvenlige buketter fikk et raskt oppkok så de ble akkurat nesten møre. En halv rød paprika og en halv squash delt i terninger ble surret møre i steikepanna sammen ca 5 cm purre skjært i tynne ringer. Krydra med karri (mye!! jeg er veldig glad i karri), salt, pepper og litt chili. Brokkolien og blomkålen får surre i panna sammen med resten av grønnsakene til alt er mørt og dufter deilig av karri 🙂
4 egg ble pisket sammen i et litersmål, brukte litt av disse til å pensle paideigen. Fylte så på med lettmelk til det ble én liter veske. Tok oppi litt karri her også, kan aldri bli for mye av det. Litt urtesalt også, brukte ikke så mye salt på grønnsakene.  Hadde en parmesanskalk igjen i kjøleskapet som ble revet opp i egg- & melk-blandinga. Fylte paideigen med grønnsaksblandinga og tømte over den krydrete egg-& melk-blandinga. Stekte midt i ovnen, 200 grader i 40 minutter.
Serverte med grønn salat, tomat, fetaost og en god klatt aioli – nam!

I går var jeg på Memira og fiksa øynene med Femtolasik, så nå skal jeg etter hvert få perfekt syn! Jeg var skikkelig nervøs på forhånd men søte Marianne og en valium gjorde susen. Selve operasjonen gikk greit nok. Litt ekkelt er det jo når du hører, og ikke minst ser, at det blir gjort ting med deg som du ikke kjenner. Kan egentlig minne litt om å være til tannlegen… Bortsett fra at da ser du jo selvfølgelig ikke at tanna blir trekt, men jeg så et eller annet som for fram og tilbake på øyet mitt uten å kjenne noe – guffent! Og så lukta det ikke så godt….
Etterpå skulle jeg slappe av en liten time, og da begynte det å gjøre vont. Minna litt om å gni seg i øynene rett etter å ha kutta opp chili – for de som har prøvd det. Ikke noe jeg annbefaler! Men igjen kom snille Marianne til unnsetning med bedøvelsesøyedråper, det tok likevel litt tid før jeg klarte å åpne øynene. Sov en del i går ettermiddag, men merka at jeg klarte å lese tekstinga på TV fra sofaen – og det klarte jeg ikke før. Men det var for mye lys fra TV’en, så jeg klarte ikke å se på den – og heller ikke lese, kjedelig….
Det klør litt på øynene, og jeg bør ikke klø. For å unngå å klø om natta må jeg sove med øyelapper et par netter, kledelig??

Så litt grumsete i morrest, så jeg holdt meg hjemme fra jobb. Ut over dagen har synet blitt bedre. Nå er det litt uklart nederst i venstre øye, og det kjennes ut som jeg har tørre linser på øynene. Men jeg drypper i vei med øyedråper, så går det nok bra. Litt lys-sky, så jeg fant fram de mørkeste solbrillene jeg har for en liten tur på butikken.

Følte meg som en kjendis i forkledening med solbriller på en regnværsdag!