oktober 2010


Jeg HATER reality, vrir meg i sofaen over folk som dummer seg loddrett ut på TV – klarer ikke å se på. Denne liksom-dokumentaren gir meg litt de samme «å-herregud-at-det-går-an-å-være-så-teit»-følelsene, men det er ikke på ekte og da blir det bare ustyrtelig morsomt. Har ledd høyt og hjertelig MANGE ganger i løpet av denne maratonhelga, hele sesong 1 på én helg – og enda kunne jeg godt sett mer!


Det handler om familie. Gamlefar og familiens patriark har fyrrig, colombiansk ung kone og veslevoksen stesønn. Han har to voksne barn fra første ekteskap. Datteren er gift med en stor dust, og har tre barn med varienrende inteligensgrad. Homofil sønn og partner har adoptert ei lita jente fra Vietnam. Masse hverdagskomikk, men selvfølgelig overdrevet og langt over the top!

– uten tvil!


I løpet av denne helga har det både vært sol fra blå himmel, snø og regn. Fortsatt en del stekte farger på trærne i byen, men på hytta var det ganske brunt. Liker denne årstiden godt jeg, både å sitte inne med fyr på peisen men også å kle seg godt å gå tur i skikkelig ruskevær.


Da jeg fikk beskjed om at denne boka var kommet til meg kunne jeg ikke huske hvorfor jeg hadde bestilt den og hva jeg eventuelt hadde hørt om den, så jeg var ikke helt sikker hva som venta meg da jeg begynte på den.
Det handler om Mattia og Alice, som begge to bærer på mørke hemmeligheter som gjør at de ikke føler seg helt som «oss andre». Mattia er superitelligent, og har en grusom forhistorie som innvolverer hans psykisk syke tvillingsøster. Alice har en skadet kropp etter en alvorlig skiulykke, som hun skylder sin ambisiøse far for. Da de møtes første gang kjenner de igjen seg selv i den andre, og et spesielt forhold oppstår. Men siden de begge er som de er, kommer de ikke helt tett nok inn på hverandre. Som baksideteksten på boka sier: «De er som primtall, kun delelige med en og seg selv, og passer liksom ikke sammen med noen andre.» Fin, varm og uvanlig kjærlighetshistorie.


Denne kommer til å holde meg våken i natt! Martin Scorsese har laget en ughyggelig film med Leonardo Dicaprio i hovedrollen. Dicaprio spiller en U.S. Marshal som kommer til Shutter Island for å etterforske en forsvinning på øyas sinnsykehus. Tror vi…
Hele tiden sitter jeg med en følelse av at noe er galt, noe kan når som helst skje som snur opp ned på hele historien – skikkelig spennede! Uhyggestemning hele filmen igjennom, og den går aldri i fella og blir for overdrevent. Mange muligheter for å skvette i sofaen, og en skikkelig guffen slutt. Herlig å bli litt skremt!


Kjempefin film om familie og oppvekst på 60- og 70-tallet. Herlig tidsbilder, flotte skuespillere, masse fin musikk og en nydelig historie om kjærligheten mellom far og sønn. Det er ikke bare-bare å være i familie…

Neste side »