sånn går no dagan…

Skulle gjerne hatt en slik liten søting boende i hagen jeg! Denne bor i Moss, og bråkte og grynta veldig i buskene om kvelden. Kjempesøt!

Det er ikke påska som er krim-tid for meg, men sommeren. Det er deilig å sitte i sola og lese noe som fenger men som likevel ikke krever så mye av meg som leser. Bortsett fra at så langt i sommer har jeg lest mest på sofaen, og leggene har ikke vært i sola men gjemt under et ullpledd….

Som sunket i jorden av Vall McDermid imponerte ikke på langt nær så mye som hennes bøker om Carol Jordan og Tony Hill, for de er noe av de beste jeg har lest i genren psykologisk, ekkel krim. Også veldig se-verdige på film forresten! En far som har vært forsvunnet i 23 år, en kidnapping med fatale konsekvenser, en eksentrisk rik gammel grinebiter, en nyskjerrig journalist og to etterforskere som har lyst på hverandre er hva vi får servert. Kunne blitt bra, men jeg skjønte litt for fort hvor det bar hen og litt tenking vil jeg gjerne ha selv om det er krim!

En bit av mitt hjerte av Peter Robinson klarer å kombinere den gode historien med en etterforskning som ikke har den opplagte løsningen, og det liker jeg! Trondheim folkebibliotek er ikke flinke til å legge inn fikitve personer som enmerord, så jeg husker ikke i farten hvor mange bøker det har kommet om Alan Banks på norsk, men det har blitt en del. Banks er en slik etterforsker jeg liker, og jeg liker å følge med på hans persolige liv i tillegg til sakene han løser. Det vil si at jeg annbefaler å lese bøkene i rekkefølgen de er skrevet. Robinson fletter ofte inn en forbrytelse begått i «gamle dager» og som får innvirkning på noe som skjer i nåtiden. Akkurat den vekslingen mellom «før» og «nå» får han til veldig bra og han er flink til å legge ut nok spor og blindspor til å holde meg våken til siste side er lest. En usedvanlig tørr sommer en en av bøkene jeg gang på gang anbefaler for de som vil ha god, engelsk krim.

Jeg har ledet mamma ut på ville veier og gjort henne medansvarlig i tyveri i dag. Kan vel egentlig også si at pappa er en med-kriminell, da han var med på rekognosering i går… Jeg har dårlig innflytelse på mine gamle foreldre, ingen tvil om det! Det vi brøt loven for var dette:

Har ikke aning hva planten heter, men den vokser veldig villig på hyttenaboens tomt…. Tenkte den kunne ta seg bra ut i den ugressbefengte skråningen jeg kaller hage, forhåpentligvis sprer den seg og tar lurven av alt ugresset – jeg er optimist! Og forhåpentligvis har vi fortsatt et godt naboforhold på hytta – så lenge de ikke begynner å spekulere på hva alle hullene i tomta deres kommer av….

Planten har blå blomster, og ser ut til å være nøysom. Håper den vil trives sammen med smørblomst og løvetann i skråninga vår.

Biblioteket har hatt sin årlige sommertur, og på vei til Tautra og klosteret der var vi innom Kortmanns lysfabrikk i Åsen. Jeg har vært der før, men aldri tidligere vært oppe på låven og sett. Der var det mye rart gitt! Skikkelig stor samling av alt mulig gammelt.

En del av låven var innredet som en gammel landhandler med masse bokser, magasiner, flasker og annet som mange fra jobb godt kunne huske at de hadde vært på butikken å handla. Til og med jeg kjente igjen noe – da følte jeg meg gammel da!

Beviset på at Kroneis en gang i tiden levde opp til navnet sitt…

Husker godt at bestemor brukte ATA jeg, et rengjøringsmiddel som kunne brukes på det meste så vidt jeg husker.

Bildet av denne furete sjømannen hadde mine foreldre også, husker godt at jeg syns han så veldig snill ut.