februar 2010


Kan ikke akkurat si at jeg har sett så veldig mange koreanske filmer før, men med en tittel som I’m a Cyborg, but that’s OK ble virkelig nyskjerrigheten vekket. På omslaget står det blandt annet «En kvinnelig koreansk Gjøkredet» og «Gjøkredet med morderiske roboter». Filmen handler om Young-Goon som tror hun er en cyborg. Hun kobler seg inn på strømnettet, og havner på galehuset. Der snakker hun med lysrør og brusmaskiner, og nekter og spise. Hun har fantasier der hun selv blir et automatvåpen og dreper alle i hvitt, dvs skykepleierne og legene. Young-Goon er ikke den eneste pasienten på dette galehuset, og det er en del morsome scener med ulik grad av galskap innvolvert.
Sær, fornøyelig og se-verdig film!

Advertisements

Dette var deilig middag! Jeg er pakk forkjøla i dag, og denne suppa som ble med i bagasjen fra Reykjavik varma godt i en frossen kropp og lindra en vond hals. Som dere ser *he-he* av ingredienslisten har denne suppa en del gryn/ris som ikke er i Toros «norske» kjøttsupper, veldig godt!

Isen har lagt seg i Nideven, og Adressa kunne melde at natt til i dag var vinterens kaldeste her i Trondheim. Sånn så gradestokken min ut i 9-tia i morres:

Det er nok vinter nå, jeg lengter til sommer!!

-jepp det stemmer! Lajla Rolestad har med Nekronauten faktisk skrevet en skrekkelig spennende bok som i form minner både om Shelley, Stoker og Conan Doyle.

Grosserer Grock blir funnet drept og bokens hovedperson, legen Janss, blir tilkaldt på grunn av likets tilstand. Selv om grossereren har vært død i bare noen timer, er kroppen i en tilstand av langt framskreden forråtnelse. Grosserens død blir bare den første i en rekke av mystiske og bestialske dødsfall. Likene er grufult mishandlet, og det spekuleres både i ukjente villdyr og okkulte krefter. Janss og hans venn Jonas begynner å etterforske disse dødsfallene, og roter seg etterhvert langt inn i skumle og dødelige saker.
Boka er satt til en tid og et sted utenfor vår verden. Landet heter Grandbretan, og det er en stor kolonimakt. Moten innebærer at man har lenker mellom bena som forhindrer bevegeligheten også stive snipper at de skjærer seg inn i halsen. Slike detaljer er det mye av i boka, og det syns jeg virkelig er med på å gjøre dette til en leseopplevelse utenom det vanlige. Rolstad har skapt en verden jeg tror på, og boka virker veldig gjennomarbeidet. Litt stivt språk gjør den litt tunglest på de rette måten for en slik type bok, det skal være litt pompøst og svulstig.
Anbefales!

Denne helga ble det ikke noe av den planlagte hytteturen. Når det spås ned mot 18 kalde grader, da er det best å holde seg hjemme med lett tilgang på ved. Men det har gått med mye ved i vinter, så jeg måtte innom Plantasjen og kjøpe noen sekker på lørdag, og da var det ikke bare ved med hjem nei…

Flotte fargerike høner! De finnes i svart og grått også, kjempefine, og det var de jeg plukka med meg først. Men så kom jeg til å tenke på den fargerike gjengen de skal tilbringe påska sammen med, og fant ut at farger er tingen når det gjelder påskepynt! I år skal faktisk min påskepynt få være med på hytta i påska og hilse på porselenskyllingene som har regjert der de siste 20 årene. Foreldrene mine kommer ikke på hytta i det hele tatt denne påska, og da kan det vel være at påskepyntinga får litt annen form og farge enn vanlig!!

Denne lille boka av Kristopher Schau har fått en del omtale som gjorde meg nyskjerrig på den. Schau skriver her om et prosjekt han startet da han leste en artikkel i avisa om kommunale begravelser, begravelser som av ulike årsaker må taes hånd om av kommunen i stedet for familie og venner. Begravelser der det kanskje ikke kommer noen. Han  bestemmer seg for å dra i en del av disse, og alierer seg med begravelsesbyrå som varsler han når det er begravelser uten noen nære pårørende. Han møter opp i kirken, og heldigvis er det en del av begravelsene han ikke går i fordi det kommer folk. Han beskriver stemningen i kirken, og hvordan de ulike prestene takler å skulle holde en begravelse der kisten står alene. Jeg ble faktisk både rørt og sint under lesningen, og må si at jeg syns Schau har klart å skrive dette uten at det har blitt hverken platt, dumt eller teit. Jeg har også fått et helt nytt syn på Kristopher Schau, som jeg tidligere har syns vært en bajas som jeg ikke kunne ta alvorlig – mannen har da noe å fare med!

Tittelen «På vegne av venner» kommer av at dette er standardsignaturen for en begravelse som er iscenesatt av det offentlige i stedet for familie eller venner. Tror nok jeg kommer til å tenke litt på det hvis jeg ser en dødannonse med den teksten i avisa…

Denne vakre Phalaenopsisen blomsterer nå for andre gang. Jeg har fått disse til å blomstre på nytt før også, men da har blomtene blitt veldig små, og visnet raskt. Jeg er spent på hvor lenge denne vil henge på, og om det blir noe av de knoppene som også er på stilken.

Neste side »