juli 2008


Det flotte sommerværet som har rammet Trøndelagen de siste dagene har ført til at PC’en har blitt fryktelig neglisjert. TV’en står nedstøvet i et hjørne og ser forlatt ut og sofaen skriker etter oppmerksomhet. Jeg? Jeg sitter på verandaen under parasollen med leggene ut i sola og leser.

Pinnsvinets eleganse av Muriel Barbery likte jeg ikke, den er faktisk en av de ytterst få bøkene jeg vurderte og ikke lese ferdig. Pretensiøs, skravlete og kjedelig, jeg hoppa tilslutt over en del avsnitt og bare skumma meg gjennom for å se om den tok seg opp på slutten. Det gjorde den ikke.

Bessys bok av Jane Harris likte jeg sånn passelig. Den var OK, men litt for opplagt og nok en gang, for skravlete. Dessuten irriterte det meg noe fryktelig med alle skrivefeilene som skulle indikere at fortelleren var et «udannet» menneske. Egentlig litt rart, jeg selv er ikke akkurat noen rettskrivningsmester…

Før jeg dør av Jenny Downham derimot, den gjorde inntrykk! -og førte til grininga. Handler om Tessa på 16 år som har vært syk i mange år. Nå har hun fått beskjed om at det ikke er mer å gjøre, hun må forberede seg på å dø. Men skal hun da velge å legge seg til på sofaen og vente på døden, eller skal hun virkelig LEVE den tiden hun har igjen? Hun velger å leve, og lager seg en liste med ting hun vil gjøre. Ha sex, prøve dop, gjøre noe ulovlig, oppleve kjærlighet og si ja til alt en hel dag. Sykdommen er, i mine øyne, realistisk skildret – og det vil si ganske brultalt og fælt. Utrolig rørende og flott bok, som ikke blir bare trist og lei. Tessa er tøff, hun er ikke en tapper heltinne son innfinner seg med sin skjebne men ei jente som er forbanna over alt hun aldri kommer til å oppleve. Jeg grein og grein, bra jeg har store solbriller….

Var innom Sirkulus her en dag, der har de bestandig mye morsomt.
Var heldig og fant Gøril Wikers flotte kokebok «Leve livet!» Den har jeg hatt lyst på lenge, boka har masse flotte oppsrifter som allerede fnnes i løsbladsystem i kokebok-hylla mi 😉 Det som er så fint med denne boka er at den foreslår retter til ulike anledninger, alle ser flotte ut og er overkommelige når det gjelder vanskelighetsgrad og ingen innbefatter at du må ha alt mulig rart av utstyr og krydder som du ikke klarer å uttale navnet på. Focaccia-oppskrifta er kjempegod, og hvitløksstappa er helt nydelig! Jeg syns det er kjempegøy å lese i kokebøker, satt til og med å leste om de lekreste oppskrifter da jeg gikk med kjevelås og ikke fikk i meg annet enn det som kunne spises gjennom sugerør! Best liker jeg slike som Wiker sin der det også står litt tanker om måltider og det å samles rundt maten.

En helt annen type kokebok fikk jeg også kjøpt meg, «Olaug Løkens kokebok for almindelige husholdninger» fra 1932. Fra forordet: «… tilføiet en del nye opskrifter på råkostretter og moderne sylting…» Bokas innholdsfortegnelse inneholder blandt annet: «Om å styre et hus», «Om kjøkkengreier, «Sundhetsregler og andre regler» og det fryktelig nyttige kapittelet «Råd for uråd». Der får vi tips om hva vi skal gjøre hvis det er transmak i sjøfuglen, fluer i spiskammeret eller mark i spekeflesket. Også nyttige tips om hvilke retter som er billige og hvilke retter en kan by uventede fremmede: «Alle, selv de simpleste, når de bare er ordentlig laget og pent fremsatt». Mye nyttig lærdom!

Tenk å ta noe som allerede i utgangspunktet er utrolig godt og så dyppe det i deilig sjokolade – det kan jo bare bli ubeskrivelig deilig! Og dessverre tilsalgs i de fleste matbutikkene jeg handler i….

Disse er kjempegode å ha med til lunsj, jeg blir veldig mett av to stykker. Gode kalde også, men ekstra yummi litt varme.

1 rødløk
1 paprika
1 purre
1 boks kalkunskinke (kan byttes ut med 1 boks mais)
– alt dette kuttes smått og surres mykt i steikepanna.

3 dl hvetemel,fint
3 dl sammalt hvete, grov
2 ts bakepulver
1 ts salt
2 ts provancekrydder
pepper
4 egg
1 boks kesam
1 boks cottage cheese
– alt blandes sammen.

Blir ca 14 store muffnsformer. Stekes ved 200 grader i ca 20 minutter.

Kl fem på morgenen, sola er nettopp stått opp og gjemmer seg bak treet.

Kl 23, og skyene speiler seg i tjønna.

Trebåten som kom med hytta da vi kjøpte den for 23 år siden ble oppkalt etter Hilda som vi kjøpte hytta av siden de var like brede over baken. Hun var en flott båt! Stødig i vannet, lett og ro og fullstappet med tjære. Til slutt måtte vi bare innse at hun var blitt for gammel, hun klarte ikke å holde på vannet lenger og det er ganske prekært for en båt. Hun har de siste 10 år levd en rolig pensjonisttilværelse i blåbærlyngen, men sist vinter ble for tøff og hun falt så og si fra hverandre. I helga gikk hun på bålet. Trist skjebne for en flott båt, men hun ga oss et skikkelig digert bål!

Nå går hageinteressen til nabo Kristin og meg over alle grenser! Ikke nok med at hekken er blitt halvert og vi saga ned trær på torsdag – i dag dro vi på Plantasjen og kjøpte et to meter høyt tre…. Litt komplikasjoner ble det da vi innså at treet var større en Tyttebæret (Ford Fiesta -96 modell med bare ubetydelige mengder rust) Men med kreativ bruk av plast, nedlagte seter, åpne vinduer og Tora på 13 år fikk vi treet inn i bilen og kom oss hjem. Så nå har vi en Minnesota snowflake i ugress-skråninga vår!

Målet er jo selvfølgelig at den skal vokse seg stor og frodig, og ta all næringa fra ugresset. I allefall et nydelig tre. Det er i Skjærsminfamilien (ja det skrives sånn…), men med litt andre blomster og blader enn de som vokser på tomta fra før.

-OK da, så er det kanskje mer en busk enn et tre, men Vi har kjøpt en busk! høres liksom litt tamt ut….

Neste side »