august 2008


– som foreslår vin på en solskinnsmandag! Sitte ute med god vin og tapas, det et luksus på en mandag rett etter jobb det 🙂 Spiste deilige scampi, og da måtte jeg jo skryte litt av min gode oppskrift, så her kommer den:

Gambas al pil pil
4-5 ss olivenolje
4 hvitløksbåter, finhakkes
1/2 chili, finhakkes (ev 1 ts tørket chili i flak)
1 ts paprikapulver
500 g middels store, rå scampi, uten skall og tarm
1-2 ss nypresset sitronsaft
1-2 ss tørr sherry
salt og pepper
2 ss bladpersille, finhakkes

Varm olivenolje i en panne på middels varme. Ha i hvitløk, chili og paprikapulver og stek i ca 1 min til det begynner å dufte. Skru opp til sterk varme, ha i scampi, sitronsaft og sherry. Rør godt og stek i 3 min, til scampiene blir rosa og ugjennomsiktige. Smak til med salt og pepper og dryss over persille rett før servering. Serveres med godt brød som man kan bruke til å suge opp den gode stekekraften.

Advertisements

Det er lenge siden jeg leste Beatles og Bly, og selv om Bly ikke er av de beste bøkene jeg har lest likte jeg Beatles veldig godt. Så fram til å få en avslutning på historien om gutta fra Oslo; Kim, Sebastian, Gunnar og Ola. Ble derfor en smule i stuss over fortellerstemmen i første del av boka, den brøt med mine forventninger og jeg var ikke helt sikker på om jeg likte det…
Første del av boka var forvirrede, tung og rett og slett slitsom å lese. Jeg liker bøker som lar meg få litt pauser til å fordøye det jeg leser, men det gikk i ett og alle de finurlige ordbildene og setningene jeg syns Christensen er så god på drukna i mengden rett og slett. De var der i hopetall, men jeg rakk ikke å nyte dem før historien tok nye krumspring og jeg bare måtte henge på.
Men så, på slutten av boka, da jeg hadde fått et gjensyn  med resten av The Snafus og fått vite hva som virkelig hendte med Kim på Sortland hotell, da likte jeg begynnelsen også! Forunderlig…

Boka skiller seg veldig ut i forhold til de to første bøkene om Kim og kompisene. Jeg tror nok mange, som meg, vil bli forvirret over begynnelsen på boka, og kanskje også skuffa over hvor lite vi egentlig får høre om livene deres de siste årene. Det blir en kort «oppsummering» over livene til Ola, Seb og Gunnar, og der kjenner jeg igjen tonen fra de to foregående bøkene og skulle veldig gjerne hatt litt mer av det. Alt i alt en grei bok når jeg har fått den litt på avstand, men ikke en som kommer på favorittlista dessverre.

Det har vært en helt suveren helg, skikkelig sommer igjen på verandaen min. Det er så deilig at sommeren strekkes litt ut i høsten, vil veldig gjerne ha mange slike helger framover.

«Moses i sivet», en avlegger jeg har fått av en kollega, blomstrer fint. Vet ikke hva slags plante det egentlig er, min kollega har fått den av sin mor og de har bestandig kalt den Moses i sivet. Flotte blomster har den i allefall!

Jeg tråkka på en veps som satt på bakken i dag! Men så følte jeg meg fryktelig slem og måtte trøstespise en sjokolade etterpå….

Kom meg endelig på trening i dag, etter en LANG vår-og sommerferie. Kjenner at det er lenge siden pulsen har vært over hvilenivå og musklene brukt til annet enn lett spasering…. Da gjorde det seg med en deilig kopp kamille-te og Bisettelsen av Lars Saabye Christensen til kvelds. Teen blir drukket av mitt nye isbjørn-krus fra Svalbard!

Jeg var et rolig & harmonisk menneske på vei til jobb, med god musikk på ørene og fin flyt ned bakkene. Da plutselig kjente jeg en UBESKRIVELIG smerte i den kanskje vel drøye utrigninga mi! Der hang det en veps…. Den var sannsyligvis livredd for å bli klemt flat mellom mine bryst og borra brodden sin inn i min venstre pupp i reint selvforsvar – DEN IDIOTEN! Jeg knipsa den vekk, og den flaksa forskremt av gårde uten brodden og en god del av bakkroppen som fortsatt hang fast i puppen min. Å så vont det gjorde, og fortsatt gjør en drøy time etter stikket. Nå skjønner jeg bedre de som hysterisk veiver rundt seg bare de ser snurten av en liten vesp!

Fra Caplex lærer jeg: «På bakkroppen sitter den fryktede brodden. Den er et omdannet eggleggingsrør, og det betyr at det bare er dronningen og arbeiderne som stikker. Brodden har mothake, men ikke så stor som mothaken hos biene. Brodden er forbundet med en giftkjertel. Når brodden trenger inn i huden, pumper vepsen samtidig gift fra giftkjertelen inn i såret. Vepsen får som oftest med seg brodden når den flyr vekk etter et stikk, i motsetning til biene som rives i stykker og dør fordi brodden sitter fast. En veps kan følgelig stikke flere ganger (ikke den som stakk meg nei!), og den kan stikke selv om den eventuelt ligger ”svimeslått”.  Vepsen stikker som regel bare i selvforsvar, når den blir skremt, irritert eller føler seg truet (av mine pupper!!). Da kan den plutselig gå til kraftige, aggressive motangrep.» Hmmm….. liker ikke veps lenger jeg!

Da er det ordnet! Vi skal ligge 7 netter på Riverside Tower Hotel 🙂 Ser OK ut, vi skal ha suite…. Nå gleder jeg meg nå!

Neste side »