sånn går no dagan…

Vi koser oss med sjokoladerullekaketog!

Exit: Tyttebæret

Enter: Sølvpilen

Ford Fiesta, 2007-modell. Bør snarest mulig få tak i en brodert pute til hattehyllen så jeg jeg kjenner igjen den på parkeringsplassen… Det kryr jo av sølvgrå biler!!!

Lagde laksepai en dag, og den ble, om jeg får si det selv, veldg god. Her er oppskrifta:

Brukte Nå paideig, den som er ferdig på rull. Syns den var god, mye mer butterdeigaktig enn maisennapaideigen som jeg har prøvd før.

To laksefileter uten skinn og bein, ca 300 g ble delt i terninger, ca 1,5 x 1,5 cm.
En bunt  grønne asparges kokes lett, og deles i biter.
Legg laks og asparges i paiforma.
Bland sammen 2,5 dl matfløte med 2 egg og litt salt og pepper, og tøm blandinger over laksen og aspargesen.
Hadde sikkert vært godt med litt gressløk også kan jeg tenke meg, men den gressløken naboen hadde i hagen sin sist sommer var ikke der i år…

Sett ovnen på 180 grader, og stek paien  midt i ovnen til eggestanden har stivnet og begynner å få farge, ca 40 min. Ikke steik paien for lenge, da blir den tørr. Klem forsiktig på eggestanden, den skal føles fast, men elastisk – da er den ferdig.

Nå er endelig go’været kommer til Trondheim, og jeg hadde en veldig rolig lørdags formiddag på jobb. Så for meg at denne dagen egentlig kom til å bli litt kjedelig…. Plutselig hørte eg et høyt DUNK på vindusruta, og ute i bakhagen fant jeg denne lille stakkaren.

Stakkaren trodde han kunne komme inn til meg via et lukket vindu.  Er det muligens en Grønnfink? Nå er den i alle fall begravd i søppelkasse på barnedoen 😦

John Irving er en av mine favorittforfattere, men de siste bøkene han har kommet med har skuffa meg. Med Siste natt i Twisted River er John tilbake i godt slag!

Som enkelte anmeldere skriver er boken «klassisk Irvinsk» – men det er jo et som er bra! Når jeg leser en bok av John Irving forventer jeg at noen driver med bryting, at det dukker opp en bjørn og en prostituert og at noen har seg med noen de ikke skulle ha gått til sengs med – det er sånn dat skal være i det Irvinske universet.
Kokken Dominic Baciagalupo og sønnen hans Daniel er på flukt fra en gal politimann etter at Daniel mistok politimannens elskerinne for å være en bjørn som prøvde å spise farens hans og drepte henne med en stekepanne – noe slikt er det vel bare Irving som kan komme på! Boka er full av spsielle personer med sine egen små historier, historier som med bare litt mer utbrodering like gjerne kunne vært enkeltstående noveller. Boka strekker seg over 50 år, og slutter på en snedig måte med begynnelsen. Jeg storkoste meg mens jeg leste denne, anbefales!